Tenk deg en verden der tankene våre styrer hverdagslige enheter – fra å skrive en melding på telefonen til å operere en rullestol.
Dette er ikke lenger science fiction, men en fremvoksende virkelighet ettersom flere selskaper, inkludert statlig finansierte grupper, presser grensene for teknologi innen hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCI).
Disse oppfinnelsene lover gjennombrudd i behandling av lammelser og forbedring av kognitive evner, men de reiser også vanskelige spørsmål. Hva skjer med personvernet vårt når tankene våre kobles direkte til maskiner, og hvordan omformer disse teknologiene grunnleggende ideer om fri vilje og moralsk ansvar? Og selv om tanken er at sinnet skal kontrollere enhetene, kan enhetene en dag komme til å kontrollere sinnet?
Hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCI)
Tidlig i 2024 implanterte Elon Musks teknologiselskap Neuralink sin første chip i en 29 år gammel bruker, Noland Arbaugh.
"Framgangen er god, og pasienten ser ut til å ha kommet seg helt, med de nevrologiske effektene vi er klar over. Pasienten kan bevege en mus på skjermen bare ved å tenke," sa Musk under et Spaces-arrangement på den sosiale medieplattformen X.
Studien involverte en robot som kirurgisk plasserte et hjerne-datamaskin-grensesnitt i en del av hjernen som styrer intensjonen om å bevege seg, ifølge Neuralink. Det første målet er å gjøre det mulig for mennesker å kontrollere en datamus eller et tastatur ved hjelp av tankene sine.
Musk har understreket at Neuralinks endelige mål er å "hjelpe menneskeheten med å holde tritt med kunstig intelligens" samtidig som det adresserer nevrologiske lidelser som lammelser og epilepsi.
Etter Neuralinks gjennombrudd utviklet Beijing Xinzhida Neurotechnology, et kinesisk statlig støttet selskap, sitt eget hjerne-datamaskin-grensesnitt kalt Neucyber.
Ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua ble enheten testet på en ape og gjorde det mulig for den å kontrollere en robotarm kun ved hjelp av tankene. Byrået fremhevet også at Neucyber var "selvstendig utviklet" og representerer Kinas første "høyytelses invasive BCI".
Nylig kunngjorde Shanghai-baserte NeuroXess at de hadde lykkes med å implantere pasienter med selskapets egenutviklede invasive enheter, som gjør det mulig for dem å "kommunisere" med og kontrollere smarte enheter ved hjelp av tankene.
I anerkjennelse av betydningen har Kinas departement for industri og informasjonsteknologi klassifisert BCI-teknologi som en viktig "banebrytende fremvoksende teknologi".
Denne økende anerkjennelsen gjenspeiles i en nylig rapport fra den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley, som anslår at BCI-markedet i USA alene er verdt 400 milliarder dollar, noe som viser dets enorme globale potensial.
Siden den gang har debatten rundt BCI-teknologi vokst, og reist spørsmål om dens gjennomførbarhet og langsiktige implikasjoner.
Selv om disse teknologiene tilbyr livsendrende muligheter, spesielt for personer med funksjonsnedsettelser, ledsages de også av regulatoriske utfordringer og moralske dilemmaer knyttet til deres bredere samfunnsmessige innvirkning.
Hva med "fri vilje"?
Prof. Ahmet Dag, en forsker fra Bursa Uludag Universitet som spesialiserer seg på religionsfilosofi og dens skjæringspunkt med teknologi, gir et kritisk perspektiv på implikasjonene av disse teknologiene.
"Både (AI-forsker) Ray Kurzweil og Elon Musk hevder at deres visjon om å fusjonere menneskesinnet med maskiner, kalt 'teknologisk singularitet', ikke er ment å kontrollere menneskesinnet, men å forbedre det," sier han til TRT World.
"Deres rasjonale er basert på muligheten for at kunstig intelligens kan overgå menneskelig intelligens. Men av sin natur kan en slik teknologi også føre til kontroll over menneskesinnet," legger han til.
Teknologisk singularitet, slik Dag beskriver det, refererer til et teoretisk punkt der maskinintelligens overgår menneskelig intelligens, noe som fører til irreversible endringer i samfunnet og menneskelig identitet.
"Fusjonen mellom mennesker og maskiner vil først og fremst reise spørsmål om handlingsfrihet, spesielt når det gjelder menneskets domener for 'fri vilje' og 'ansvar'," sier Prof. Dag.
Denne integrasjonen fører til ytterligere spørsmål om hvor viljestyrken ligger—i maskinen eller mennesket—og hvilken enhet som bærer ansvaret for tanker og handlinger.
Gjennom historien, bemerker Dag, har kvaliteten på fri vilje skiftet fra åndelige til biologiske funksjoner, slik det ble foreslått av tenkere som Charles Darwin og Francis Galton, pionerer innen evolusjons- og arvestudier.
"Senere hevdet nevrologer at fri vilje er en kjemisk og elektrisk funksjon av hjernen. Med fremskritt innen kunstig intelligens har fri vilje blitt redusert til et algoritmisk nivå."
Han forklarer videre: "Vi er for øyeblikket i en prosess der biologiske og beregnings-/algoritmiske domener krysser hverandre. Som et resultat utvikler vi oss mot en fase der fri vilje og ansvar går fra menneskesentrerte paradigmer til mekaniske."
Denne endringen, advarer han, "svekker essensen av å være 'menneske.' I stedet for å være vesener preget av fri vilje, blir mennesker i økende grad enheter styrt av algoritmer eller lever ved å velge fra alternativer presentert av algoritmer. Mennesker knyttet til maskiner kan bli enda mer dramatisk isolert fra fri vilje og ansvar med singularitetsteknologier."
For å gi dypere kontekst trekker Dag paralleller på tvers av ulike historiske epoker.
"I den klassiske epoken levde mennesker i en verden bestemt av guddommelig vilje," sier han, med henvisning til religionenes sterke innflytelse på menneskelige handlinger. "I den moderne epoken etablerte menneskeheten seg som den sentrale makten for bestemmelse."
Han mener imidlertid at algoritmer nå tar en sentral rolle i å forme beslutninger i dagens kybernetiske epoke.
"Teknologiske fremskritt kan føre til en sammensmelting av mennesker og maskiner, og skape en virkelighet der både guddommelig vilje og menneskelig autonomi reduseres," legger han til.
Personvern, rettferdighet og redefinering av menneskeheten
Hjerne-datamaskin-grensesnitt reiser også alvorlige personvernspørsmål. Enheter som kan få tilgang til nevrale data, kan, hvis de misbrukes, føre til manipulering eller utnyttelse av dypt personlig informasjon.
Disse risikoene forsterkes ytterligere av regulatoriske hull i beskyttelsen av hjernedata, noe som etterlater sårbarheter uadressert.
Den amerikanske forskeren William A. Haseltine forklarer at evnen til disse enhetene til å få tilgang til en persons nevrale data åpner døren for personvernsbrudd og manipulering.
En gjennomgang fra The Cureus Journal of Medical Science reflekterer behovet for sterkere rammeverk for å adressere disse risikoene, inkludert uautorisert datautnyttelse og sikring av dataintegritet.
De høye kostnadene forbundet med BCI-er bringer også med seg problemer knyttet til tilgjengelighet og rettferdighet.
Haseltine advarer om at disse enhetene, til tross for deres løfter, risikerer å bli verktøy som kun er tilgjengelige for de velstående, og dermed utvide gapet mellom sosioøkonomiske klasser.
Nature Science Journal undersøker hvordan denne teknologien kan utdype samfunnsmessige skiller ved å tilby kognitive og fysiske forbedringer til de med ressurser, mens marginaliserte grupper ekskluderes.
Videre utfordrer disse teknologiene langvarige syn på menneskelig identitet.
"Teknologier som tar sikte på å endre menneskets natur introduserer menneskeheten til en ny fase av ontologiske, kosmologiske og teologiske diskusjoner. Det er en realitet at radikale inngrep i Gud-Menneske-Natur-ligningen ofte bringer med seg destruktive prosesser," sier Prof. Dag.
Beskyttelse av 'nevroretti'
For å adressere disse utfordringene understreker eksperter innen nevroetikk viktigheten av etisk tilsyn. De peker på land som Chile, som har gjort konstitusjonelle endringer, eller Spania, som har tatt ledelsen ved å vedta lovgivning for å beskytte nevroretti, et viktig skritt for å sikre mental autonomi.
I Spania etablerer innføringen av "Digital Rights Charter" klare retningslinjer som krever at nevrale teknologier bevarer individuell kontroll over identitet, suverenitet og selvbestemmelse.
Charteret understreker viktigheten av å beskytte sikkerheten og konfidensialiteten til nevrale data, fremme etiske praksiser i utviklingen av teknologien og regulere teknologier som kan påvirke fysisk eller mental integritet.
Samarbeid mellom politikere, etikere og teknologer anses som essensielt for å adressere utfordringer som datamisbruk, rettferdig tilgang og bevaring av menneskelig verdighet.
"Vi må styre utviklingen av nye teknologier på en sunn og etisk måte. Et rammeverk må etableres for å bevare essensielle menneskelige kvaliteter som fri vilje, ansvar og personvern. Nye teknologier bør ikke utvikles isolert fra etiske hensyn," sier Prof. Dag.
