For 73 år siden godkjente det tyrkiske parlamentet et forslag fra daværende statsminister Adnan Menderes om å sende tropper for å forsvare Sør-Korea mot en aggresjon fra Nord-Korea, som fikk støtte fra Kina og Sovjetunionen.

Den tyrkiske brigaden fikk raskt kallenavnet “den utmerkede enheten” takket være deres list og tapperhet, som styrket den vestlige alliansens innsats for å slå tilbake den invaderende hæren. Mange sørkoreanere husker fortsatt denne brigaden med ærefrykt.

“Jeg ønsker ikke at krig skal skje noe sted igjen, men når den først bryter ut, kan man ikke flykte fra den,” sier Mustafa Recberoglu, en 96 år gammel veteran fra Koreakrigen som bor i Istanbul, til TRT World.

Recberoglus øyne fylles med tårer mens han forteller om sine minner fra krigen.

“Vi ble trent i to måneder i Ankara. Derfra tok vi toget en morgen og dro til Iskenderun. Vi krysset Suezkanalen med et skip vi gikk om bord på der. Vi krysset også havene, og etter dager med reise ankom vi endelig Korea. Vi hadde mange vanskeligheter. Noen av vennene vi dro med fra Tyrkia døde og ble igjen der. Når jeg tenker på de hendelsene, blir jeg følelsesladet,” sier Recberoglu.

Et positivt grunnlag for relasjonene

Den tyrkiske brigaden var en av de første utenlandske troppene som ankom Korea. Selv om de var effektive i å endre konfliktenes gang, krevde de militære gevinstene store ofre – minst 900 tyrkiske soldater mistet livet i forsvaret av Sør-Korea. Levningene av 462 av dem hviler på FN Koreas minnekirkegård i Busan, Sør-Korea.

“Vi minnes med respekt og takknemlighet alle våre martyrer som ofret sine liv på 70-årsdagen for slutten av Koreakrigen,” sier Tyrkias ambassadør til Sør-Korea, Murat Tamer.

“Det tyrkiske militæret viste stort heltemot i Koreakrigen og hadde en avgjørende effekt på krigens gang. De oppnådde seier i slaget ved Kumyangjang-ni i Yongin by i Gyeonggi-provinsen, noe som ga FN-styrkene, som inntil da hadde trukket seg tilbake, muligheten til å puste og starte motangrepet,” legger Tamer til, mens han snakker med TRT World.

Koreakrigen var et avgjørende øyeblikk for Sør-Korea og Tyrkia til å bygge sterke bilaterale bånd som ble sterkere med tiden.

“Koreakrigen har dannet et positivt grunnlag for relasjonene mellom de to landene og de to folkene. Takket være de to landenes soldater som kjempet skulder ved skulder, er Tyrkia og Sør-Korea to ‘blodsbrødre’-land. Vi fortsetter å jobbe målrettet for å utvikle bilaterale relasjoner bygget på dette grunnlaget på alle felt,” sier Tamer.

De tyrkiske soldatene som ble utplassert i Sør-Korea, dro ikke umiddelbart etter krigen, men forble der som NATOs fredsbevarende styrke frem til 1971.

Ayla: en foreldreløs på slagmarken

Ofrene gjort av de tyrkiske soldatene i Koreakrigen var ikke begrenset til deres heltemot på slagmarken.

Blant landene som deltok i Koreakrigen, var Tyrkia det eneste som bygde en skole for koreanske barn som ble foreldreløse i krigen. Kim Eunja, eller Ayla, var en av krigens barn.

Historien om Ayla, som senere ble til en film, fanger perfekt hendelsene som inspirerer tro på menneskeheten. En natt, på høyden av krigen, snubler Suleyman Dilbirligi, en av de tyrkiske soldatene, over en 5 år gammel koreansk jente hvis foreldre ble drept på slagmarken.

Suleyman sa senere at jenta hadde “et ansikt som en måne” og ga henne navnet Ayla, som på tyrkisk betyr “lysringen sett rundt månen og stjernene”.

Suleyman tok vare på Ayla i 15 måneder i de tyrkiske militærbrakkene. Da han skulle returnere til Tyrkia, fikk han hjelp fra sine overordnede til å melde Ayla inn på Ankara-skolen, som ble grunnlagt av det tyrkiske militæret i Sør-Korea.

For Suleyman var det en vanskelig avgjørelse å forlate Ayla. Han ønsket å ta henne med til Tyrkia og oppdra barnet som sin datter. Ifølge historiske beretninger forsøkte han å ta Ayla ut av landet i en koffert, men mislyktes.

Mustafa Recberoglu, en venn av Suleyman som også tjenestegjorde i Koreakrigen, husker tydelig tiden da Suleyman tok med Ayla til brakkene.

“Jeg så Ayla hele tiden,” sier Recberoglu.

Won IK Lee, ambassadør for Republikken Korea i Ankara, anerkjenner også ofrene og dedikasjonen til de tyrkiske troppene i Koreakrigen, og sier at de etterlot “et svært imponerende avtrykk i minnet til det koreanske folket”.

“Deltakelsen av soldater fra mange land, inkludert Tyrkia, i Koreakrigen, og ofrene og bidragene fra koreanske veteraner, beskyttet Koreas frihet og demokrati og muliggjorde eksistensen av dagens Republikken Korea. Selv etter 70 år har Republikken Korea ikke glemt disse ofrene og vil være evig takknemlig,” sier Lee til TRT World.

Mer enn 60 år etter krigen ble Ayla og Suleyman gjenforent i Ankara-parken i Seoul, Sør-Korea, takket være innsatsen til noen journalister som sporet opp Ayla ved hjelp av barndomsbilder.

Suleyman hadde eldes til det ugjenkjennelige, og Ayla var nå en middelaldrende kvinne. Da de så hverandre etter så lang tid, ble både Suleyman og Ayla følelsesladet.