Den britiske statsministeren Keir Starmer har unngått å beskrive Israels nådeløse krig mot palestinerne i Gaza som folkemord, til tross for at Labour-partiet tradisjonelt har inntatt anti-krigsposisjoner. Unntakene inkluderer Tony Blairs støtte til den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003.

Starmer gjenspeiler Blair-æraens politikk og ignorerer flertallets mening i befolkningen. Ifølge en fersk meningsmåling utført av Ipsos støtter 73 prosent av britene en ubetinget våpenhvile, og 60 prosent mener at Israel har gått for langt i sin krigføring.

Denne tilsynelatende avstanden mellom folkets mening og regjeringens politikk reiser alvorlige spørsmål om Storbritannias moralske prioriteringer, og om landets utenrikspolitikk tjener nasjonale interesser eller utenlandske aktører.

Offentlig mening: Sunn fornuft taler

Labour-velgere føler seg også sviktet av Starmer-regimet – 83 prosent av dem ønsket at Israel skulle avslutte krigen, ifølge en rapport fra YouGov i februar.

Labour-ledelsens avslag på å støtte en våpenhvileresolusjon i parlamentet, etterfulgt av en rekke parlamentsmedlemmers oppsigelser i november 2023, har ytterligere fremmedgjort partiets velgerbase.

Med Starmer-regjeringen som mangler ryggrad til å legge press på Israel for å deeskalere, blir britene stadig mer bevisste på dens svakheter. Dette har ført til at 40 prosent av befolkningen vurderer Starmer og Labour-regjeringens prestasjoner som middelmådige.

Misnøyen er dypt forankret, ettersom 35 prosent av befolkningen mener at Starmer gjør en dårlig jobb. Som et resultat har landet vært vitne til omfattende protester, med hundretusener av mennesker som krever umiddelbar våpenhvile i Gaza. De mest vanlige slagordene på gatene var “Stopp våpensalget,” “Våpenhvile nå,” og “Rettferdighet for Palestina.”

Disse protestene var ikke et avvik, men en uttrykksform støttet av flertallet av det britiske samfunnet, som representerer ulike politiske, religiøse og kulturelle bakgrunner.

Regjeringens holdning: Politikk tilpasset allierte, ikke folket

I Labours manifest står det tydelig at en uavhengig palestinsk stat er en “umistelig rettighet” for palestinerne. Partiet har også lovet å støtte en tostatsløsning.

Likevel har Labour-regjeringen i praksis fulgt en linje med diplomatiske avståelser i FN, våpensalg og politikk som favoriserer Israels krigsmaskin fremfor de beleirede palestinerne, som ifølge mange internasjonale eksperter står overfor folkemord.

Med Storbritannias gjentatte avståelser fra våpenhvileresolusjoner i FNs generalforsamling isolerer landet seg fra det internasjonale samfunnet, mens kravene om rettferdighet vokser verden over.

Den feilplasserte diplomatiske retorikken – at Israel kan drepe så mange sivile i selvforsvar – har blitt avvist vidt og bredt. For å berolige britiske borgere kunngjorde utenriksminister David Lammy suspensjon av 30 våpeneksportlisenser av totalt 350 til Israel. Men tiltaket klarte ikke å overbevise offentligheten og ble snarere sett på som symbolpolitikk.

Et splittet hus

De grufulle bildene av blodbadet i Gaza har fått mange europeiske stater til å revurdere sin Israel-politikk. Land som Spania, Norge og Irland har anerkjent Palestina som stat og valgt en alternativ vei som samsvarer med de globale kravene om rettferdighet for Palestina, fremfor å støtte den militære tilnærmingen til USA og deres pro-israelske allierte.

Den britiske regjeringens motvilje mot å holde Israel ansvarlig for krigsforbrytelser og delta i globale anstrengelser for å avslutte krigen i Gaza, skader landets omdømme både hjemme og internasjonalt. Dens potensielle rolle som en nøytral megler i ulike konflikter har også blitt satt i tvil.

En YouGov EuroTrack-undersøkelse fra oktober 2024 viser at vesteuropeere tydelig er imot militær støtte til Israel, selv i tilfelle en fullskala krig med Iran. Den britiske offentligheten har vist lignende holdninger. Dette betydelige skiftet fremhever svikten i Israels propaganda samt svakhetene til vestlige stater som ikke klarer å stå opp for rettferdighet og tøyle en uregjerlig makt som Israel.

I Storbritannia står tilliten til regjeringen på spill, og ytterligere dissonans kan føre til uopprettelig skade på sosial samhørighet – ettersom Starmers passivitet utilsiktet plasserer ham sammen med mørke sionistiske og høyreekstreme krefter som nærer hat og fiendskap mot muslimer.

Foreløpig har Starmer-administrasjonen registrert høyt profilerte oppsigelser fra 50 kommunestyrerepresentanter, inkludert fremtredende Labour-skikkelser som ordførerne Sadiq Khan og Andy Burnham, samt den skotske Labour-lederen Anas Sarwar. Mange andre ledere er rasende, og føler seg hjelpeløse og utilstrekkelige i møte med et folkemord som har blitt kontinuerlig strømmet på våre telefoner siden 7. oktober i fjor.

KILDE: TRT WORLD OG AGENCIES